JULEDAGENE

LILLE JULAFTEN
Lille julaften ble gjerne kalt ”Tollesmesse” (lat.: Thorlaci episcopi et confessoris) til minne om den islandske biskop Thorlak Thorhaldsson fra Skålholt (1133 – 1193). De mange undrene som ble knyttet til hans navn, gjorde ham kjent ikke bare i de nordiske land, men visstnok helt ned til Konstantinopel, hvor en kirke skal ha blitt bygget til hans ære. I 1198 ble han godkjent som lokal helgen på Alltinget uten å være kanonisert av Kirken. Paven har senere gjort ham til helgen.

Helgendyrkelsen kjennes kun fra Vestlandet og Nord-Norge, foruten på Island, hvor man også feirer ham 20 juni. Primstavmerket var et halvkors. I Trøndelag og Nord-Norge ble dagen kalt Sjursmesse. Nedbør denne dagen ville vedvare i syv uker. I enkelte bygder på Østlandet ble dagen også kalt Kakukvelden, da bakte man spesielle julekaker.

1 JULEDAG
Juledagen (lat.: nativitas domini). Det var først fra 400-tallet at Kirken la Jesufødselsdag til denne dato. Hos oss var Juledagen den viktigste merkedagen i hele året for både grøde, vær og kjærlighet. ”Joledag klår, gjer eit godt år”, pleide man å si.
Juledagsmorgen lette man under bordet etter korn som hadde falt ned under julekveldsmåltidet. De ga varsel om det kommende års grøde. Første juledag holdt man seg hjemme hos seg selv. Den som gikk på besøk til folk og derved viste sin uoppdragenhet, ble i Nord-Norge kalt ”Juledags-Petter”. Det var en skam.

2. JULEDAG
Annen Juledag. ”Staffansmesse” (lat.: Stephanus protomartyr) til minne om den første martyr, innført som kirkefest i tilknytning til julen i ca. 380. Stefanus ble regnet som hestens skytshelgen; ifølge legenden skal han ha vært stallknekt hos Herodes.

Denne dagen var det over hele Norden vanlig at unge menn red om kapp. Under enhver omstendighet var det viktig at hestene fikk løpe seg svette, det ville beskytte dem mot sykdom hele det kommende året. Dette er nok en eldre, hedensk skikk som har inngått i feiringen av dagen, muligens i tilknytning til vintersolvervet, hvor larm og bråk skulle jage bort onde makter som nettopp nå i midtvintermørket fantes overalt.

I noen land har dette i stedet blitt en anledning til å ri ut på jakt. Fikk man se solen i fjellbygdene denne dagen, ville kornet bli modent om høsten. Fra annendagen kunne barna også kle seg ut og gå julebukk fram til tyvendedagen.

28. DESEMBER
”Barnedag” (lat.: Innocentum festum martyris), messe til minne om de uskyldige barn som kong Herodes lot drepe i Betlehem under leting etter Jesusbarnet. Denne dagen skulle barna få noe godt å spise, gå på besøk til hverandre og ellers ha det moro på de voksnes bekostning. Trolig er skikken bevart i vår tids juletrefester. Den hørte ellers til årets ”uheldige” dager, hvor man ikke skulle foreta seg viktige ting. Slik været var på Barnedagen skulle det bli den kommende sommer.