JULEHEFTER

Julehefter har ingen spesiell lang historie i vårt land, men har i den tiden de har eksistert blitt svært populære.
Det var den danske kunstforlegger Ernst Bojesen (1849-1925) som etter å ha lest et fransk hefte, fikk ideen med å lage noe lignende i Danmark.
Det franske heftet - «Paris-Murcie» var et engangsfenomen som oppsto etter en vannkatastrofe i den spanske provinsen Murcia. En rekke forfattere og kunstnere gikk sammen om å gi ut et hefte med ypperlig litteratur og kunst for en billig penge.
Ernst Bojesen fikk se dette heftet og tenkte at noe lignende måtte kunne la seg realisere i Danmark. Han ønsket imidlertid ikke å la det bli et engangsfenomen, og knyttet det opp til en stadig tilbakevendende begivenhet - julen.

Dermed så JULEROSER dagens lys for første gang i 1881. Senere dukket det opp etterlignere mange steder.

Første nummer av Juleroser var helt dansk, men allerede fra annet nummer fikk det et skandinavisk innhold, og tidens største forfattere og kunstnere bidro til å holde et høyt nivå i heftene. Vi kan se at forfattere som «de fire store» i Norge (Bjørnson, Ibsen, Kielland og Lie) alle har hatt sine bidrag i heftet, og ellers kan vi finne Skandinavias fremste kunstnere og forfattere representert. Ved siden av de fine illustrasjonene i selve heftet, kan vi finne løse reproduksjoner i heftene, slik at de kunne tas ut uten å ødelegge selve heftet. Av bildene kunstnere finner vi navn som Werenskiold, Kittelsen, Krüger og Olaf Gulbransson, for å nevne noen.

Heftet ble ikke bare godt mottatt i begynnelsen. Enkelte hevdet at dette var å «prostituere» litteraturen. Meningen var jo at disse heftene skulle være så billige at alle kunne kjøpe dem. På den måten kunne Ernst Bojesen være med på at mennesker som ikke kunne se seg råd til å kjøpe bøker og malerier, allikevel fikk tilgang til begge deler.

Også forfatterne murret til å begynne med, og flere av de første møtene i Dansk forfatterforening var viet diskusjonen om hvorvidt de skulle nekte å skrive i Juleroser, det kunne jo skade boksalget -. Slike startvansker skremte ikke Bojesen, og bladet ble snart en bestselger. Han lot seg heller aldri friste til å senke kravene til god litteratur og kunst for å øke salgstallet. Suksessen med Juleroser, ga støtet til at Bojesen begynte et eget forlag, Nordisk forlag , som blant annet spesialiserte seg på god litteratur til overkommelig pris.

Julehefter var opprinnelig trykte hefter med dikt, moralsk oppbyggelige historier og beretninger fra virkeligheten etter hvert også med illustrasjoner. Fra første verdenskrig ble markedet mer og mer tatt over av vanlige ukeblad, som ga ut tykke, forseggjorte utgaver til jul.

Forlaget vokste snart, og ble attraktivt for andre interessenter. Det fikk et selvstendig liv fra 1895 til 1903. Da det ble «oppslukt» av Gyldendal efter en intens beiletid. Bojesen orket ikke presset, gikk inn i Gyldendal og ble meddirektør. Efter noen år trakk han seg frivillig tilbake.
Men Ideen med julehefter har fortsatt til våre dager. I dag er det også mange veldedige og religiøse organisasjoner som gir ut julehefter, dessuten de før omtalte som har et eget julenummer hvert år.
Vi må kunne si at kvaliteten har sunket betraktelig med årene.
En av årsakene til det, kan jo være at det i dag er langt flere som kan skaffe seg den litteraturen de ønsker.
I dag er de gamle juleheftene først og fremst populære samleobjekter, men de er fremdeles vel verd å lese.

MORALSK OPPBYGGELSE
Det første norske julehefte kom ut i Drammen i 1817. På tittelbladet sto det ”Julegave eller en liden Samling af udvalgte Selskabs- og Drikkeviser, ved Norske Forfattere”. I 1845 kom det første norske julehefte for barn med tittelen ”Julegaven for barnlige Sind”. Utgiveren presenterte seg som ”Forfatterinden til en Moders veiledende Ord.”

De tidlige juleheftene var svært beskjedne i format og utstyr, og innholdet hadde gjerne et sterkt religiøst preg. I juleheftet ”For Børn og Børnevenner”, som ble utgitt i Trondhjem i 1857, het det: ”Dette er Udgiverens Haab, at Flere med ham vil finde; ogsaa her frembæres et Vidnesbyrd om det Barn som blev i Krybben lagt og om det barnlige Sind, der ene kan tilegne sig den sande Juleglæde”.

MODERNE JULEHEFTER
På 1890-tallet kom de første «moderne» julehefter, med bedre bruk av bilder, den religiøse grunntonen gled mer over i folkeopplysning. Det nasjonalromantiske i tekst og bilder var med på å forme den ”moderne” julen, med nisser, juletrær og gaver til barna.

Norske julehefter ble særlig påvirket av danske, spesielt populært var ”Juleroser”, et hefte som hadde nordiske ambisjoner, og som la vekt på å trekke til seg anerkjente forfattere. Som et norsk svar kom noe senere ”Julaften”, med samme ambisjon.

Glansperioden for juleheftene var i første halvdel av dette århundret. Det var noe for enhver smak; det dryppende folkelig sentimentale til det høykulturelle ”Julehelg” utgitt av Den Norske Forfatterforening. Arbeiderbevegelsens ”Motoffentlighet” i samme periode laget også sine egne julehefter, ofte med bitende angrep på den borgerlige julefeiringen.

SPESIALHEFTER
I etterkrigstiden har skikken langsomt gått tilbake, i konkurranse med andre medier. Lenge var ukebladenes julehefter særlig påkostet (mange fargebilder osv.), men i løpet av de siste par tiårene har moderne trykkeriteknikk innhentet også dette særpreget.

Flere store kristelige organisasjoner utgir ennå julehefter, og enkelte uavhengige hefter som det tradisjonsrike ”Nissens jul” er fortsatt i handelen. En viss tilvekst har det også vært, for eksempel ”Kritikkjournalen”, en årlig samling med kritikker av årets bøker.

Best lever den opprinnelige juleheftetradisjonen i form av lokalhistoriske blad; gjerne samlinger av fortellinger fra hjembygden eller hjembyen, utgitt av lokalhistoriske foreninger eller ildsjeler. Bladene er seiglivede og har et trofast publikum i utflyttede sambygdinger og blant norskamerikanere i opptil tredje generasjon.