JULELYS

Lysestøping ved nymåne
Mørketiden vekker lengsler om lys. Lyset blir et symbol på bedre tider. Menneskene lager egne lys, mens de venter på at sola skal ”snu”.
Å støpe lys var en magisk handling i det gamle bondesamfunnet. Den beste tiden å støpe på var ved nymåne. På gårdene støpte de som regel mot slutten av november. Det var best å være skikkelig forberedt på den mørkeste delen av mørketiden. Den fineste talgen etter slaktingen ble brukt til julelys. Lysene måtte være høyere enn vanlige hverdagslys. De skulle vare lenge, og de skulle brenne klart.

Lys hele julenatten
De to største lysene skulle stå på spisebordet hele julekvelden og hele julenatten. Lysene skulle brenne uavbrutt til minne om Jesusbarnet.
I kirkene brukte en bivoks til lysene. Bivoksen ble vurdert som renere, og mer hellig enn talgen. Det var også viktig å ha et lys stående i vinduskarmen, slik at en søkende gjest kunne finne veien i mørket. Midt på 1800-tallet ble det vanlig å bruke stearinlys i stedet for talglys. Det har vært vanlig å støpe lys her i landet i vel tusen år.

Julelys har lange tradisjoner over hele landet. De var av et spesielt slag, og skulle brenne hele julekvelden til 1. juledag. Ingen måtte røre ved lyset eller ta ild av det. Slukket lyset av seg selv i løpet av natten, var det et varsel om at noen i huset kom til å dø, eller at det ville skje en ulykke på gården det kommende året. Ofte brente mannen og kona hvert sitt lys julaften for å se hvem som kom til å leve lengst.